I november 2011 måtte jeg selv avlive min egen katt.

Jeg satt og jobbet i lydstudioet mitt da det banket på.
En turgåer hadde funnet Eowyn i veikanten, fremdeles i live.
Hun var svært hardt skadet.

Den gangen bodde min ex-kone og jeg midt i svarteste skauen, tolv kilometer fra Tønsberg. Å kjøre Eowyn inn til legevakten for avliving var uaktuelt.
Hun var altfor skadet, dessuten var det helg.
Jeg måtte altså gjøre det selv …

På den tiden slet jeg tungt med depresjon.
Og noe angst. 
Jeg var altså ikke helt i form til å takle det jeg hadde måtte gjøre.
Studie av Eowyn som ung katt på reilstad, Finnøy
Eowyn var en sær katt.
I ettertid har jeg lurt på om hun kanskje slet med noe. 
Hun kan selvsagt også bare ha vært en grinebiter.
Eowyn ville helst  være i fred. 
Men hun likte meg.
Kos var ikke hennes favorittsyssel, men hun kunne kose med meg. 

Når jeg lå på sofaen og slappet av, kunne hun legge seg på brystkassen min for å sove.
Noe som var sjarmerende som kattunge. 
Heller tungt som voksen.

Hun likte å gå turer også. 
Når Nemi og jeg durte avgårde, diltet hun etter.
Fire skritt bak.
Skulle vi gå en ekstra lang tur måtte jeg forsikre meg om at Eowyn var inne.
En gang lot jeg henne være med på en av langturene. 
Da vi var godt over halvveis, begynte hun å henge etter. 
Nemi og jeg ventet tålmodig på at hun skulle ta oss igjen. 
Dette gjentok seg helt til vi var hjemme.

Hun sov et døgn.

Navnet hadde hun fått etter skuespilleren Miranda Otto sin tolkning av Èowyn.
Èowyn er en kvinne-skikkelse i Tolkiens Ringenes Herre.
Èowyn var niesen til Thèoden, kongen av Rohan, Rytterfolket. 
Hennes bror var Èomer.

Jeg forelsket meg litt i Èowyn, hun var vakker, snill kvinne med ben i nesen. 
Sånne kvinner jeg er svak for med andre ord. :-p
(Det er hun som dreper Stornazgûlen, som så eple-kjekt sier «No man can kill me». Èowyn river av seg hjelmen og svarer «I’m no man, I am a woman».)

Eowyn, Meg, Zara og Nemi

Nemi, Eowyn og hennes søster Zara. Og meg.

Så det var med tungt hjerte jeg satt i lydstudioet den kvelden og fiklet med gitaren, som trøst.
Som jeg ofte gjør, Cubase lå åpent og var klar for innspilling.
Da melodien dukket opp var jeg rask til å trykke på «Record». 
Den fikk navnet, Eowyn – En demo. 

Jeg har i årevis prøvd å utvikle den til noe mer ‘ferdig’.
Jeg får det ikke til.
Så jeg har nå innsett, dette lille stykke er ferdig. 

Til minne om en vakker grå katt jeg en gang eide.

 

(Til dere som måtte være litt mer teknisk interessert.
Stykke er spilt inn, i en tagning, ved hjelp av en Boss RC-2 Loop-Station.
Det er med andre ord en live-innspilling.)

Blogglistenhits


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.