Nå står ikke verden til påske.
Jeg har brukt penger hos frisør …
Jeg har lenge ment at definisjonen på en ondskapens akse må være
en bygning med frisør i første
og kemner i andre.
Eller noe sånt.
Men noen ganger må man.
Andre steder på bloggen min har jeg beskrevet muskelsykdommen min.
Den gir meg blant annet dårlig fin-motorikk.
Som igjen kan ende med uhell når man trimmer sideskjegget …
Jeg endte altså opp med noe som stygt lignet på en hockey-sveis.
Og et sted går grensen.
(Ved hockey-sveis, ser det ut som.)
Det er riktignok en stund siden uhellet skjedde,
og jeg har vandret rundt med en ganske så corny sveis.
I snart to måneder, kanskje?
Men i dag gjorde jeg noe med det.
Frisøren,
som likte å prate om hund,
og det gjør jo jeg også,
mener tydeligvis jeg ser best ut
med håret sirlig gredd,
i sideskill.
Jeg pleier å være småbustete med midtskill.
Og ikke pleier jeg å stinke hårspray heller …
Konklusjon;
Livet er hardt!
Er du ikke enig?
(Neida, jeg klager ikke så veldig. Trengte bare en unnskyldning til å vise frem sveisen. Den blir ikke værende slik etter i dag, kan du si :,-D )
0 kommentarer